Vatningsveiter

Flyfoto av bygda med informasjonspunkt. Informasjon frå bildet er å lese i teksten.

Utan vatn er det ikkje mogeleg å dyrke jorda. Fram til ein fekk elektriske pumper var det i mange område i Noreg ei krevjande utfordring for jordbruket å få fram nok vatn. Langt tilbake i historia har bøndene bygt veiter som førde vatn til jordene. Gardbrukarane laga samarbeidskontraktar om å byggja og vedlikehalda vassveiter frå høgfjellet til gardane. Dei vedtok reglement og etablerte vatningsstyre. Det var nøye regulert korleis vatnet skulle fordelast mellom hovudveitene og sideveitene, med tal timar kvar brukar kunne vatna. Systrond sine vassressursar i fjella har alltid vore viktige for livet og økonomien i bygda. Systrond har hatt seks veiter som førte vatn frå vasskjelder i fjella. Veitene leverte vatningsvatn til stølane, gardane, tilsig til brønnane og for nokre det einaste husvatnet.

Me veit ikkje kor tidleg dei første veitene på Leikanger vart laga. Nokre kjelder går tilbake til 1600-/1700-talet. Frå midten av 1800-talet kom meir intensivt jordbruk med nye reiskapar og nye artar. Fruktdyrkinga starta opp frå slutten av 1800-talet. Veitene var no forbetra. Det vart trong for meir vatn og til nye område.

Dei viktigaste veitene på Systrond er Njøsaveiti der det var fire veiter, Henjaveiti for gardane på Henjum og Røysum, Husabøveiti, Hamreveiti og Grindsveiti. Alle veitene hadde eit system av sideveiter.

Informasjonstavla er laga i eit samarbeid mellom Systrond sogelag og Opplev Leikanger med støtte frå Sogndal kommune, Sparebankstiftinga og Gjensidigestiftinga. Tekst: Systrond sogelag/K. H. Grepstad. Foto: Håvard Nesbø. Layout: IHP as – Leikanger

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *